EUSSR – politisk dissident Vladimir Bukovsky om Gorbatsjovs arkiver

December 1st, 2009

Det finnes momenter i historien som har stor betydning for fremtiden i tiårene fremover. Ofte forblir disse hendelsene ukjente for allmennheten. Et av disse momentene var datoen 26. mars 1987, da Politbyrå bestemte den fremtidige politikken angående Sovjetunionen rettet mot Vest-Europa. Mikhail Gorbatsjov oppsummerte den kort – «Felles Europeisk Hus». I begynnelsen på 80-tallet skjønte lederne for Sovjetunionen at deres system var i krise. På den ene siden førte det uproduktive økonomiske systemet til en betydelig belastning og videre utvidelse av systemet viste seg å være umulig.

Den endeløse og svært belastende krigen i Afghanistan viste seg å være den største byrden som gjorde kontinuasjonen av den daværende politikken umulig. Lederne for Sovjetunionen bestemte at deres strategi måtte forandres for å oppnå globale ambisjoner. Gorbatsjov presenterte de nye planene til Wojciech Jaruzelski (Første Partisekretær i Polen 1985-1989 og president 1989-1990). Jaruzelski kom med sine forslag «Jeg foreslår å danne et felleseuropeisk råd for miljøvern og utvidelse av Europarådet». Hva var bakgrunnen for den uventede utviklingen?

Frem til midten av 80-tallet var de fleste sovjetiske lederne skeptiske til Vest-Europa. Men krisen på slutten av 70-tallet førte til revurdering av strategien. Det Kommunistiske Parti i Italia var tidligere sett på som illojal da den fremmet «eurokommunisme», men dette viste seg å være (for dem) den riktige løsning på problemene. Italienske kommunister spilte en viktig rolle i utarbeidelsen av den nye strategien. Alesandro Natta besøkte Moskva i januar 1986.

Natta: «Vi må anta at dannelsen av et nytt felles marked ikke bare er et prosjekt, men et bevisst mål for Europa. Arbeiderbevegelsen burde aktivt fremme denne prosessen.»

«Vi burde forene ikke bare kommunistiske partier, men også sosialistiske og sosialdemokratiske, samt andre fremskrittsbevegelser».

«I 1992 er det planlagt dannelsen av et felleseuropeisk marked. Det vil være forbundet med fjerning av nasjonale, geografiske og handelsgrenser. Det vil føre til dannelsen av en fellesvaluta og en europeisk sentralbank. Prosessen kommer til å bli komplisert, og meningsforskjeller er ikke til å unngå. Vi tror at venstrekreftene har sjanser til å lykkes».

Gorbatsjov satte i gang planer om perestrojka. Gorbatsjov sa: «Fornyelse av sosialisme er også en invitasjon til evolusjon av den kapitalistiske verden, en oppmuntring til kreftene som ønsker å løse de nåværende problemer, en invitasjon til å permanent plassere seg i sentrum av den politiske scene».

Felipe Gonzales forklarte 26. oktober 1990: «Revolusjonen i 1917 delte verden i to antagonistiske systemer. Dannelsen av disse to systemer har egentlig gjort det mulig til å danne en tredje vei – sosialdemokrati. I dag er essensen av revolusjonen dannelsen av en bevegelse som skal forene verdenssamfunnet.(…) I mange år har vi kunstig støttet ulikheter mellom kapitalisme og sosialisme. I dag er det klart at den beste veien for å oppnå våre mål er markedsøkonomi. Ikke som mål i seg selv, men som et verktøy for å oppnå målet». Dette fikk støtte blant franske sosialister.

Mitterrand: «Det forente Europa er bare det første skritt mot det virkelige målet. For å oppnå det trenger vi mye tid – 25, 50 eller kanskje 100 år».

De mest entusiastiske tilhengerne av planene til Gorbatsjov var tyske sosialdemokrater, som hadde spesielle kontakter med Moskva, selv da den kalde krigen var i de mest kritiske faser. De tyske sosialdemokratene hadde hemmelige forbindelser med Kreml, ofte gjennom KGB og var de facto KGBs agenter i Vesten.

Også den tilsynelatende fiendtlige innstillingen til USA hadde en overfladisk karakter. Det nye USA med sin liberalisme, anti-amerikanisme (mot det mystiske USA som hjemmet til hvite cowboyer) stod ikke i veien.

Den18. januar 1989 besøkte den trilaterale kommisjon Gorbatsjov, med blant annet David Rockefeller og Henry Kissinger. Deres mål var å oppmuntre Sovjetunionen til å integrere med internasjonale økonomisk-finansielle institusjoner. Vi vet ennå lite om den hemmelighetsfulle kommisjonen. Var den konstruert rundt ideer om en Verdensregjering, som EU bare var et skritt mot? Slike interpretasjoner gjøres ofte narr av, som konspirasjonsteorier. I virkeligheten finnes det dokumenterte bevis på at en Verdensregjering var målet.

Fra samtalen mellom Carlos Menem (president av Argentina) den 25. oktober 1990. Gorbatsjov: «Vi burde gå videre. Fremskritt er avhengig av koordinerte aksjoner i Europa, Amerika og Asia-regionen. Når vi bygger vårt europeisk hus, så må vi gå videre».

Menem: « Når det gjelder integrasjon, så er alle enige. Vi i Latin-Amerika må følge etter europeiske spor. Menneskeheten generelt har ikke noe valg».

Gorbatsjov: «En av mine assistenter skrev for en stund siden at vi burde danne en verdensregjering. Alle lo av ham. Men nå? (…) Jeg tror vi bør vurdere å styrke betydning av FN. De siste 40 årene har ikke FN hatt muligheten til å bruke sitt potensiale og det er først nå at det blir mulig. FN er prototypen for vår en Verdensregjering.»

Deloros sa den 19. juli 1990: «Jeg ser to etasjer i europeisk arkitektur. Den første etasje er Europa med de 12 landene. (…) Den andre etasjen er Europa som helhet, inkludert Sovjetunionen. (…) Den tredje etasje er sammen med USA og Canada. Vi må engasjere dem til felles løsninger».

Øst-Europa begynte å bli en problematisk del for Sovjetunionen. Gorbatsjov forklarte til Tadeusz Mazowiecki (polsk politiker, senere statsminister): «Vi er bundet til å støtte den felleseuropeiske prosessen».

Mazowiecki svarte: «Angående ideen om «Felles Europeisk Hus», ønsker jeg å bemerke at i dette huset finnes vel våre leiligheter ved den samme inngangen og i den samme etasje».

«Jeg går ut fra det», svarte Gorbatsjov gledelig.

Den franske presidenten François Mitterand hadde mer detaljerte planer. «Europeisk samarbeid begynte med den økonomiske union. Men nå er vi åpne til å snakke om det meste».

«Jeg synes vi burde utvikle et felles politisk, teknisk, økonomisk og kulturelt samarbeid. Og etterpå kan vi gå over til realiseringen av det fullverdig politiske prosjektet».

Ideen var å tvinge Øst-Europa til to valg som utelukket helt andre alternativer. Hvis de ønsket å redde seg fra Sovjetunionen måtte de akseptere europeisk integrasjon. De uerfarne østeuropeiske lederne hadde en veldig naiv innstilling. Verden besto av to motsatte krefter for dem – kommunisme og mørke (noe som var riktig), og Vesten – demokrati og lys (noe som var langt unna sannheten). De trodde at disse kreftene var i evig kamp og på denne måten fremsto alt som kom fra Vesten som en «guddommelig åpenbaring». Dessverre var denne svart-hvite-verden langt fra virkeligheten. Som vi ser hadde Vesten og Sovjet en avtale.

Hele sannheten om prosessene har ennå ikke blitt avslørt. Og det er lite sannsynlig at våre «arkitekter» noen gang vil innrømme at alt var et skritt for å redde sin bankrotte utopi.

De sier at vi trenger europeisk integrasjon for å unngå krig. Det er imidlertid ingen fare for en alvorlig konflikt i Europa akkurat nå. Det er imidlertid en alvorlig fare for at på slutten av det sosialistiske eksperimentet vil de europeiske landene komme til å krangle så mye at det vil true med utbrudd av en krig.

De forteller oss at vi skal dempe vår etnisitet, vår nasjonal tilhørighet, våre tradisjoner, og først da skal vi leve i et lykkelig og velfungerende multietnisk samfunn. Vi kan anta at det kommer til å skje noe stikk motsatt. Etter 73 år i Sovjetunionen, som skulle være paradiset i verden, har vi å gjøre med flere etniske konflikter enn noe annet sted i verden. Se på Balkan! Jugoslavia var ment å være den mest lykkelige familien av nasjoner som levde sammen i sosialisme.

Det sies at EU vil hjelpe oss å oppnå økonomisk vekst. Stikk motsatt. Et overregulert, overbyråkratisert og overskattet EU kommer til å bli svekket, medlemslandene kommer til å bli stadig fattigere og mer avhengige av USA og andre makter.

Det sies at EU vil sørge for ubegrenset frihet og skal respektere menneskerettighetene. De lyver, fordi de tok fra oss den viktigste retten – retten til å bestemme hvem som skal styre. Vi velger ikke kommissærene innenfor EU. Og det er bare begynnelsen. Hva sier dere til Europol eller Eurojust med «felleseuropeiske» arrestordrer, med makt til å ettersøke mennesker med så dårlig formulerte forbrytelser som «rasisme» eller «xenofobi»?

Hvis vi skal trekke noe lærdom fra hendelsene i forrige århundre, så må vi forstå at enhver utopi avsluttes med en slags form for Gullag. Vi kan bare vente å se hva slags Gullag EU kommer til å sette i gang.

EU kommer til å vokse uhemmet, til den kollapser akkurat som Sovjetunionen. Eks-lederne for den Europeiske Kommisjonen, Romani Prodi, fortalte i sin avslutningstale nøyaktig om planene om en fremtidig ekspansjon av EU. EU skal vokse med Øst-Europa, Midt-Østen, Nord-Afrika og Tyrkia.

EU kommer til å kollapse, akkurat som sin prototyp Sovjetunionen.

Samtidig kommer den til å begrave oss alle.

Tilbake til Norske siden