Hvorfor forrådte Judas Jesus.

Leif Fjeldberg, Oslo.

Det finnes ingen bestemt årsak i Bibelens beretninger som forklarer hvorfor en av Jesu nære disipler skulle forråde ham. Og hvorfor Jesus valgte han til disippel, når han visste på forhånd at det kom til å skje. Men vi får en antydning fra det som skjedde i Betania da Maria salvet Jesu føtter med en kostbar nardussalve. Noen av dem som var tilstede ble harme og sa seg imellom at det var sløseri (Mark 14: 4), men det er når vi leser Johannes beretning at vi forstår hva Judas mente om dette. Han sa: »Hvorfor ble ikke denne salven solgt for 300 denarer og pengene gitt til de fattige.» Dette sa han ikke fordi han hadde meddynk med de fattige, men fordi det var han som hadde ansvar for pengene blant disiplene, og han stjal av kassen. (Joh 12: 4-6)

Hvis vi sammenligner denne hendelsen hos de andre evangelistene Markus, Matteus og Lukas, forstår vi at det er da Judas får ideen om å gå til ypperstepresten for å forråde Jesus. Judas hadde nok håpet at Jesus skulle gå til aksjon mot romerne og ta makten. Han hadde jo noen dager før ridd inn i Jerusalem og blitt hyllet som «Davids sønn», den kommende Messias. Den store dagen som Judas hadde ventet på hadde kommet……

Men Jesus tok ikke makten. I stedet tok han til orde for at han skulle lide og dø. Han sa at Maria gjorde han i stand til hans gravferd. Disiplene hadde jo lurt på hvilke posisjon de skulle få i det nye riket, men Jesus satte dem på plass.
Judas elsket denne verdens rikdom. Hvis han ikke kunne få gods og eiendommer ved å være Jesu disippel, så kunne han i hvert fall få «lønn» ved å selge han til myndighetene. Tydeligvis var yppersteprestene og høvedsmennene (tempelpolitiet) meget glad da Judas trådte fram for å tale med dem. Situasjonen var blitt helt annerledes. Ved Judas hjelp kunne de ha Jesus i hemmelighet, og ikke i full offentlighet som de var usikker på. De ble enige med Judas om en pengesum han skulle få. Hvor mye er ikke helt sikkert, men i hvert fall fikk han 30 sølvpenger. Lukas forteller at «han godtok tilbudet og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede». Bibelen sier at han «søkte en anledning». Judas hadde allerede bestemt seg for å forråde sin mester. Det var bare et spørsmål om å finne en beleilig anledning.

Fra ypperteprestenes synspunkt var det en tilfeldighet at Judas oppsøkte dem akkurat da, men i Guds hensikt var det bestemt tusen år tidligere at Messias skulle forrådes av en som sto ham nær. (Salme 41: 10) Men dette tar ikke på noen måte bort yppersteprestene eller Judas for skyld i det de planla. I Luk 22: 3-4 at satan fòr inn i Judas. Men det var Judas som slapp han inn. Vi er alle født med fri vilje til å ta de valg vi gjør her i livet. Så også med Judas. Han hadde kjærlighet til denne nåværende verdens rikdom.

Satan er den store motstander mot Guds veier som virker i menneskenes hjerter, hvis de slipper han til. I Ap.gj kap 5 kan vi lese om Ananias og Safira som ble enige om å lyve til apostlene om summen de hadde fått for eiendommen de hadde solgt. Peter sa: Ananias hvorfor har satan fylt ditt hjerte. Hvorfor har du satt deg denne gjerning fore i ditt hjerte.»