Den nye pakt og Hebreerbrevet

Leif Fjeldberg, Oslo

Når vi betrakter Hebreerbrevet i forhold til de andre brevene i Det nye testamente, så er det litt annerledes. Det er skrevet til en spesiell gruppe mennesker, nemlig de jødiske kristne. Hvem som har skrevet brevet, kan vi ikke vite med sikkerhet, men mye tyder på Paulus. Og det er et ord som går igjen gang på gang, nemlig ordet «bedre». De jødiske kristne hadde flere problemer. Et av dem kan vi lese om i Apostlenes Gjerninger. Det var mange fariseere som var kommet til tro på Kristus og vi kan forstå at de kom i en vanskelig stilling i forhold til sin tjeneste i Templet.

En annen sak var den forfølgelse som kom. Jesus hadde sagt at «de kommer til å bli utstøtt av synagogene og det kommer en tid da de som forfølger dere skal tro de gjør en guds-dyrkelse» Joh 16: 2. Mange kristne var utstøtt av synagogene og mistet dermed sitt arbeide og dermed sitt levebrød. De betød mye fattigdom og vi leser at Paulus foretok innsamling til de fattige i Jerusalem.

Men det største problemet for dem var at Templet fortsatt var i Jerusalem. Det var sentret for Jødisk gudsdyrkelse- med ofringer og mange seremonier som var foreskrevet i Moseloven. Disse ting var nå oppfylt i Kristus. Kristi offer var det fullkomne offer og alt som hadde med Kristus å gjøre var så mye bedre enn det som hadde med den gamle pakt å gjøre. Dessuten hadde Jesus forutsagt at Templet skulle ødelegges.

Alt er bedre i Kristus. I første kapittel skriver forfatteren at Guds åpenbaring i Kristus er mye bedre enn alt som skjedde i fordums tid. Gud hadde på mange måter talt gjennom profetene, men nå hadde han talt gjennom Kristus. Alt i den gamle pakt var forbilder på det som skjedde med Jesus. Jesus er avglansen av Guds herlighet og avbilde av hans vesen. Jesus blir sammenlignet med Moses som var tro i hele Guds hus. Moses var tro, men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som er byggmester er større enn huset selv. Det var alltid en fristelse for jødene å vende tilbake til tempeltjenesten og å glemme hvor mye bedre alt var i Kristus. Vi blir alle formanet til å holde fast ved sannheten, og ikke la oss friste til å vende tilbake til det vi en gang var opptatt med. Vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. Heb 3: 14.

Kristus er en bedre yppersteprest. Han blir sammenlignet med Melkisedek som det står om i 1 Mos 14. Det står at han bodde i Jerusalem i Abrahams tid, altså før det levittiske presteskap kom til. Melkisedek var både konge og prest for den levende Gud. Det levittiske presteskapet hadde med den gamle pakt å gjøre, Jesus kom med en nye og bedre pakt. Gud lovet Abraham en evig pakt og ved troen kan vi også få del i den nye pakt ved troen på Kristus. I Heb 7: 19 står det så fint: Loven førte jo ikke noen til fullkommenhet. Men et bedre håp ble ført inn og ved det kan vi nærme oss Gud.

Vi kan lese i kap. 11 at Abraham, Isak og Jakob var fremmed og utlendinger på jorden, men de så fram til det som var lovet, nemlig det riket som Gud vil opprette. Mange Guds tjenere har lidd store forfølgelser og død, men de kunne se frem til et evig liv i Guds rike. I vers 35 står det om en bedre oppstandelse som de skulle få del i.

Ingen av Guds folk fra fordums tid har fått det som var lovet. Årsaken er at alle må vente inntil Jesus kommer for å oppvekke de døde og opprette Guds rike, eller som det står i vers 40: For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Jesus er mellommannen for en ny pakt og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

Jesus er mellommannen